Ukas høydepunkt = ukas "treningsøkt"

Puh, svetten pipler, hjertet hamrer og jeg er helt skutt! Skulle tro jeg hadde vært ute på mitt livs treningsøkt, men hva har jeg gjort..? Jo, sett på travsending på tv i tre kvarter... Tre kvarter med intensivt fokus krever sitt gitt. Men er det en ting denne sykdommen ikke skal få ta fra meg, så er det gleden jeg har av å få med meg lørdagstravet, koste hva det koste vil!

For ti år siden var jeg selv aktiv i sporten, og jeg elsker fortsatt hestene, sporten og spenninga det gir. For et par år siden, hvor jeg var inne i en litt bedre periode, klarte jeg å være på Bjerke på en storløpsdag. Da var det et år siden sist, og jeg fikk tårer i øynene da jeg stod på publikumsplass og så hestene i full fart i banen. Det var helt fantastisk! Og jeg kan nesten ikke vente til jeg får oppleve det igjen. Aller helst vil jeg igjen bli en aktiv utøver og kunne kjenne hestekreftene under meg, mens jeg kjemper om å komme først i mål, det er den beste følelsen som finnes!

Men frem til det må jeg nøye meg med å være tilskuer fra sofaen. Og selv om det koster alle krefter jeg har så er det fullstendig verdt det, og jeg tviholder på disse tre kvarterene med nebb og klør!