Da er tiden igjen kommet, bryllupssesongen er nær. Det er like trist hver gang. I fjor giftet en av mine beste venninner seg, og det var så tungt og trist og ikke kunne delta! I år skal en av mine andre gode venninner gifte seg.
Jeg håper på et mirakel hver gang. At noe positivt har skjedd med sykdommen innen bryllupet skal stå, men jeg blir like skuffet hver gang...
Dette er noe av det verste med å være syk synes jeg. Å gå glipp av disse store begivenhetene som vi har drømt og fantasert om, og gledet oss til siden vi gikk på skolen sammen.
Det er trist å gå glipp av disse store livshendelsene som man ikke har muligheten til å oppleve igjen. Trist å ikke kunne delta og dele gledene til sine venner. Ikke kunne feire deres store dag, eller dele alle de hyggelige og gode forventningene i forkant.
Det er bare rett og slett skikkelig vondt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar