fredag 1. juni 2012

4 år i isolasjon

Ja, akkurat i disse dager for 4 år siden sviktet kroppen min totalt. Jeg slet med ut mattelse og mageproblemer og litt annet småtteri i noen år før det også, men visste enda ikke at jeg hadde ME, og levde stort sett normalt, utenom at jeg måtte hvile middag allerede i begynnelsen av 20 årene, noe vennene mine "mobbet" meg for. Og jeg skjønner de godt, for dette var jo ikke akkurat normalt... Men legene fant jo ikke noe galt...

Jeg har vært igjennom mye disse siste 4 årene. Både fysisk og psykisk. For det er ikke lett å plutselig miste alt og få livet snudd på hodet. Den første tida var jeg mye redd og deprimert. Hva var det som skjedde med kroppen min? Hvorfor meg? Kom jeg noen gang til å bli frisk? Jeg lurer jo fortsatt på mye av dette, men takler det bedre nå. Mye p.g.a at jeg det siste året har kommet i kontakt med andre i samme situasjon igjennom nettet. Og også funnet mye informasjon om sykdommen og forskning. Jeg er ikke lenger alene om dette på en måte, og vi som er i samme situasjon forstår hverandre og støtter hverandre, og det er godt å ha!

Jeg har også prøvd det meste jeg har kommet over av behandling i håp om om å bli bedre, men dessverre har ingenting av dette foreløpig hjulpet. Jeg har prøvd akupunktur, bioresonans, homeopati og Lightning process. Når jeg testet ut LP trodde jeg virkelig jeg hadde funnet veien til å bli frisk. Jeg følte meg faktisk mye bedre den første tiden etter kurset. Jeg merket også at noen symptomer ble verre, men det valgte jeg å overse, for det skulle jo komme seg etterhvert. Det stemte ikke! Etterhvert ble jeg dårligere og dårligere, men jeg fortsatte med LP, det virket jo på så mange andre, eller? Jeg hadde også lært på kurs at jeg gjorde min egen sykdom, så frustrasjonen ble stor når jeg bare ble sykere. Men jeg gav meg ikke! Ikke før jeg var så dårlig at det igrunn stoppet av seg selv. Jeg var mildt sagt blitt hjernevasket av hele LP "kulten", og kjørte meg selv langt ned i grøfta både psykisk og fysisk, før jeg kastet inn håndklet. Det var da jeg begynte å komme i kontakt med ME fora på nettet, og så at det faktisk var mange som hadde samme erfaring med LP, det var godt å se!

Så jeg har prøvd mye i disse årene, og har enda ikke gitt opp håpet om å bli bedre/frisk, for en dag må jeg komme over det som vil virke for meg. Jeg håper bare det skjer i nærmeste fremtid, for jeg merker at jeg bare blir sykere og sykere, og orker ikke tanken på 4 år til med dette monsteret som har tatt over livet mitt fullstendig...















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar