Igår da jeg lå på sofaen og surfet over programoversikten på tv, fikk jeg øye på at "Bompibjørnene" skulle gå på en kanal. Det tok tankene og minnene tilbake til barndommen, der hvor alt var trygt og godt. Jeg var pappas lille matros og mormors gullunge. Hver sommer var vi enten på båten og familietur, eller jeg løp rundt i mormor og morfars store hage, spiste bringebær, epler og plommer og badet i bassenget. Jeg satt ved kjøkkenbordet hos mormor og spiste brødskive med mommosyltetøy eller moffaost, og alt var trygt og godt, det fantes ikke en bekymring i hele verden.
Når jeg var syk, passet mamma på meg og jeg fikk tegneseriehefte av pappa, også kom doktoren på besøk og ga meg flytende penicillin, som jeg til og med syntes smakte godt. Det var nesten litt hyggelig å være syk da, hvis dere skjønner hva jeg mener? Og etter noen dager med medisn og god pleie, så var det ut å leke med venner igjen. Det fantes ingen tanker om at sykdom kunne vare mer enn noen dager...
Noen ganger kunne jeg ønske jeg kunne trykke på en spoleknapp som tok meg tilbake til den tiden der livet bestod av bompibjørner og carebears, boksen går og hoppetau, og sykdom varte bare noen dager... Det var tider tider det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar