Positivt legebesøk

Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde begynt å miste min tiltro til fastlegen min før besøket igår. Det er jo ikke få med ME som sliter med sine leger både med å å bli trodd og tatt på alvor, og også få den riktige hjelpen og oppfølginga de trenger.
Nå er det jo ikke noe behandling for ME enda, men det fins jo tiltak man kan prøve for å få en litt bedre hverdag, som f.eks smertelindring, hjelp til søvn og andre ting. Dette kan jo være veldig individuelt hvilken hjelp man kan ha behov for, ettersom sykdommen kan være forskjellig hos de som er rammet og også i ulik alvorlighetsgrad. Med det mener jeg ikke at sykdommen ikke er alvorlig, det er den jo uansett hvem som har den, men noen klarer å fungere litt og trenger derfor kanskje f.eks ikke like mye hjelp og pleie.

Men tilbake til gårsdagens besøk. Da hadde legen min kontaktet ME-senteret på Aker, hvor jeg var innlagt i fjor til utredning, for å snakke med de om ulike ting. De hadde da foreslått at de heller kunne komme på et hjemmebesøk til meg, for de ville se om de kan hjelpe meg med noe mer. Jeg er nemilig medisinintolerant, og vi fant derfor ikke noe som kunne hjelpe på mine smerter når jeg var der. Så nå vil de altså følge opp med hjemmebesøk fordi jeg bor så nære. Helt supert!
Legen min skulle også underøke om jeg kan få en fysioterapeut på besøk, så ikke denne kroppen råtner helt med så liten bevegelse som jeg har om dagen. Vet ikke helt om jeg er i form til å gjennomføre dette, men skal ihvertfall ta et møte med terapeuten, siden de nå ønsker å hjelpe meg.
Og så var det en vanlig oppfølging med blodprøver.

Alt i alt var jeg veldig fornøyd med at hun virkelig prøver å forstå og å hjelpe meg. Det føles veldig godt etter å ha vært stort sett alene med denne sykdommen i 3 år. Man trenger å i det minste føle at noen holder øye med deg, og prøver å hjelpe visst det går, for det verste som fins er å ligge å være veldig syk, og i tillegg føle at helsevesenet gir fullstendig blaffen. Og jeg vet mange har det sånn, og det er forferdelig synd!